Arrangementer / Podcast / Poesi

Lyrikken lever!

Hva husker du av lyrikk fra norsktimene på skolen? «Piken paa Anatomikammeret» av Henrik Wergeland, eller linjen «Herre Gud, ditt dyre navn og ære» fra Petter Dass, enderim, kryssrim, fletterim, jamber og trokeer? Og kanskje er det dette du forbinder med lyrikk: En gråhåret lærer, tett luft, en sekundviser som ser ut til å stå stille, en oppslått bok med noen strofer fra forrige århundre.

Av Hedda Lilleng, @heddalilleng

Av Hedda Lilleng, @heddalilleng

I mange år trodde jeg lyrikken tilhørte en tid som for lengst var forbi. En slags stemme fra fortiden, en krokete hånd som klamret seg fast til lærerplaner og aldri-utlånte bøker på støvete bibliotek, som nektet å gi slipp selv om siste åndedrag var trukket for hundrevis av år siden. Så kom jeg over instagramkontoen til Ellen Wisløff, @renpoesi, og skjønte at lyrikken fortsatt lever.

For @renpoesi har ikke 8 følgere, men 19 000. Wisløff deler eldgamle dikt den ene dagen, og dikt utgitt i vår, den neste. 1.oktober gir Cappelen Damm ut hennes 101 mest likte dikt i bokform. Diktene @renpoesi poster blir likt, kommentert og delt. Men det er ikke bare Wisløff som deler dikt på sosiale medier. De siste årene har en bølge av instagrampoeter skylt over Norge. En av instagrampoetene er Alexander Fallo, eller @alexanderfallo. Som kontrast til redigerte bilder, poster han uredigerte dikt han selv har skrevet. Instagram, som opprinnelig var en bildedelingsapp, har skapt en plattform for ny og gammel lyrikk. Slik har sosiale medier tørket støv av glemt poesi og pustet liv inn i lyrikken igjen.

Av Alexander Fallo, @alexanderfallo

Av Alexander Fallo, @alexanderfallo

Lyrikken har fått en ny form. For å fortsatt være aktuell må den holde seg oppdatert. Den må vise seg der folk er, den oppsøker folk på sosiale medier, og nå også på podcast. Podcasten «Ferdigsnakka» ble startet 19. januar 2015 og inneholder lydboksingler der forfattere leser tekster, gjerne upubliserte, til musikk. En lydboksingel varer fra et par minutter til nærmere ti. Musikken gir tekstene en ny vri, og jeg tok meg selv i å ha Maria Navarro Skarangers singel på hjernen, som om den var en låt.

Hva gjør at poesien fortsatt pulserer? Kanskje er det tilgjengeligheten. Vi lever i en hektisk hverdag der det handler om å rekke mest mulig på kortest mulig tid. Poesien holder seg oppdatert, den har like høy puls som oss når vi løper til trikken. Den krever ikke lenger hundrelapper, tunge bøker eller god tid. Den er gravd opp av graven og blitt online, aktiv og pålogget. Den puster, ler, gråter og lever fordi den kun krever et trykk på play eller litt scrolling nedover en instagramside. Poesien befinner seg ikke lenger bare i slitne lærebøker, «Piken paa Anatomikammeret» er kanskje ikke død likevel.

Har du lyst til å høre mer om lyrikkens gjenfødelse, anbefaler jeg at du tar turen til Chateau Neuf 24. september kl 18. Der skal Ellen Wisløff, Alexander Fallo og Synne Øverland Knudsen (redaktør av Ferdigsnakka) fortelle mer om hvordan de puster liv i lyrikken.

Advertisements

Noe på hjertet?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s