Skriving

Åpningssetningens makt

Dette er den aller første setningen. Hva ville ha vært din første setning hvis du skulle skrevet en tekst? Den aller første, den skjøreste, kanskje vanskeligste setningen? Jeg tror ikke det finnes tilfeldige åpningssetninger, i hvert fall ikke i de store verkene. Rollen til en åpningssetning er stor. Det er den som plasserer fortellingen for leseren, og leder til neste setning og til resten av verket. På den måten har den første setningen stor makt. Det er ikke tilfeldig at åpningsreplikken i Et dukkehjem er Torvalds, og at det han sier er: ”Er det lerkefuglen, som kvitrer der ute?”. Denne første replikken tar kanskje fem sekunder å si, men setter rammen for en flere timers lang forestilling. Den mannlige stemmen og objektiviseringen av kvinnen som fugl, kommer frem allerede i første setning. Torvalds replikk introduserer verkets problematisering av kvinnens andreplass i samfunnet: Nora vil ikke være en lerkefugl!

a-girl-writing-c-1860-80-1371635961_b

Henriette Browne «A Girl Writing»

En åpningssetning skiller seg gjerne ut, nettopp fordi den ikke er en i mengden. Den forsvinner ikke i et avsnitt, den skumleses ikke og blir ikke borte mellom andre setninger. Den er først ut. Den skal vekke oppmerksomhet og leselyst, og bane vei for resten av fortellingen.  Hamsun har kanskje skrevet Nordens mest kjente åpningssetning. Den innleder romanen Sult fra 1890: ”Det var i den tid jeg gik omkring og sultet i Kristiania, denne forunderlige by som ingen forlater før han har fåt mærker av den…”. Hamsun lar den første setningen røpe hele romanen: Jeg-personen sulter i byen, merkes av byen, og drar fra byen. Den første setningen setter i gang pulsen, den drar leseren inn i byen og i sulten. Det er ikke tilfeldig at Kristiania nevnes allerede her. Det er byen som er antagonisten i Sult, som understreker hele det moderne menneskets fremmedgjørelse og skaper hindringene i menneskets liv. Sult er kanskje det fremste norske litterære eksempelet på modernismen, og dette røpes i første setning. Modernismemenneskets fremmedgjøring ligger og ulmer i de store byene på denne tiden. Fabrikkene vokste menneskene over hodet og skygget for naturen. Det skal ikke mer til enn én setning, før det ensomme jeget er etablert. Åpningssetningens hovedoppgave er å få leseren til å lese videre. Av alle setninger i Min Kamp, er det kanskje den aller første som er den aller beste: ”For hjertet er livet enkelt: Det slår så lenge det kan.”. Jeg mistet nesten pusten da jeg leste denne ene setningen. Selv om de store ordene livet og hjertet gjør den pompøs, er den et eksempel på en bitteliten setning som innleder og peker mot handlingen i et seksbinds-verk. Den sier at livet ikke er enkelt. Kun for hjertet, som bare har en eneste oppgave. Setningen står som en antitese til hele verket, som en kontrast som fremmer innholdets dysterhet og mening, eller meningsløshet. Kanskje Min kamp aldri hadde blitt en bestselger om setningen var en annen?

Min absolutte favorittsetning må allikevel være denne: ”Da min kone levde, tenkte jeg at når hun dør, vil jeg få bedre plass.” Det finnes bare én person som kan si så mye med så få ord: Kjell Askildsen. Dette er heller ikke en tilfeldig setning, den innleder novellen Carl i Thomas F’s siste nedtegnelser til allmenheten. Den sier enormt mye om Carl. Den sier enda mer om ekteskapet. Man skjønner at Carl er en sær, eldre mann, som ikke har mye til overs for sin kone. Man skjønner at han gjennom et langt ekteskap har ønsket å være alene, at han lenge har sett fram til å ta bedre plass, at kona kanskje har tatt for mye plass. I løpet av én setning fortelles et helt liv, et helt ekteskap komprimeres til noen få ord. Det er ikke tilfeldig at jeg begynner denne teksten med ”Dette er den aller første setningen.”. Det er for å vekke deg som leser, og samtidig vise hva resten av teksten handler om. Makten ligger i åpningssetningen. For leser man den aller første setningen, og den er god, vil man kanskje lese den aller siste også.

Advertisements

Noe på hjertet?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s