Amerikansk/engelsk / Fantasy

Takk for alt, PTerry: Om Discworld og Pratchetts moralske prosjekt

«I meant,» said Ipslore bitterly, «what is there in this world that makes living worthwhile?»
Death thought about it.
Cats he said finally. Cats are nice.
Sourcery

coverbilde: Wikimedia Commons

Den 12. mars 2015 døde sir Terry Pratchett, 66 år gammel. Som forfatter var han mest kjent for fantasy-universet Discwold («Skiveverdenen» på norsk). Serien har førtien bøker og er oversatt til sytti forskjellige språk. Selv om de er satt i samme univers, følger bøkene mange forskjellige hovedpersoner, fra en alkoholisert politimann i storbyen Ankh-Morpork til en gretten heks i den bittelille fjellandsbyen Bad Ass.

Discworld, som navnet hinter til, er flat og rund, og – denne delen er det litt vanskeligere å gjette seg til – balanserer på ryggen av fire gigantiske elefanter. Elefantene står på en skilpadde. Skilpadden svømmer rundt i verdensrommet. Premisset lover ikke akkurat realisme eller vitenskapelighet, og det er aller tydeligst i de tidligste bøkene i serien, som er nesten ren satire av fantasy-sjangeren. Det er god satire, og det er godt skrevet, og en av karakterene er en trekiste med alt for mange tenner og alt for mange bein. Når det gjelder humoristisk fantasy, kan man ikke be om mer enn det.

Selv om det er tydelig at vitenskap ikke gjelder helt på samme måte i Discworld som den gjør i vår verden, er bøkene om Discworld fortsatt gjennomsyret av kunnskap. De er fulle av allusjoner til Shakespeare, heksene vi møter bruker heller psykologi enn magi, og under overflaten er en av de nyere bøkene i serien, Making Money, en forklaring av mekanismene bak finanskrisa i 2007 – før finanskrisa skjedde. I samarbeid med populærvitenskapsforfattere har Pratchett skrevet fire bøker som diskuterer vitenskap på og i forhold til skiven og elefantene og skilpadda.

Men det er karakterene som er kjernen i serien. Pratchett skrev innenfor humor-sjangeren, men han var også en humanist. Det er tydelig i fortellingene han skrev, og i hovedpersonene han valgte å skrive om. Jo lengre ut i serien man kommer, jo tydeligere står karakterene og verden rundt dem frem, jo klarere blir Pratchetts forståelse for folk – det roper nesten ut av sidene. Den underliggende tematikken er dette: Alle mennesker1 har verdi i kraft av at de er mennesker3. Det høres kanskje naivt optimistisk ut, men det er heller det motsatte; det er et innbitt og tidvis forbanna moralsk prosjekt. Selv om Pratchett aldri mister den humoristiske tonen, tar han opp temaer som fattigdom, sexisme, religion og rasisme med en innsikt jeg ikke har funnet andre steder. Satire har alltid vært en form for kritikk, og Discworld har satire så det holder – både av sjangeren han skriver innenfor og av dagens samfunn. Allikevel – selv på sitt mest kritiske bevarer han alltid menneskeligheten til dem han skriver om.

«There’s no grays, only white that’s got grubby. I’m surprised you don’t know that. And sin, young man, is when you treat people as things. Including yourself. That’s what sin is.»

«It’s a lot more complicated than that . . .»

«No. It ain’t. When people say things are a lot more complicated than that, they means they’re getting worried that they won’t like the truth. People as things, that’s where it starts.»

– Carpe Jugulum

Folk eksisterer ikke i et vakum, og Pratchetts karakterer er ikke et unntak. Bøkene om den alkoholiserte politimannen Sam Vimes, for eksempel, handler også om livet i storbyen.

Poets have tried to describe [the city]. They have failed. Perhaps it’s the sheer zestful vitality of the place, or maybe it’s just that a city with a million inhabitants and no sewers is rather robust for poets, who prefer daffodils and no wonder. So let’s just say that Ankh-Morpork is as full of life as an old cheese on a hot day, as loud as a curse in a cathedral, as bright as an oil slick, as colourful as a bruise and as full of activity, industry, bustle and sheer exuberant busyness as a dead dog on a termite mound.

Mort

Jo mer tid jeg bruker på sosiologi, jo mer kjenner jeg igjen av det i Discworld – i fattige familier som bruker mye av både energi og tid på å være respektable, i sko som er så utgåtte at du kan lese hvilken gate du er i ut fra brosteinene du står på, i multikulturalisme og industriutvikling. For å si det på den tørrest mulige måten: Vi ser mennesker, og vi ser hvordan forskjellig bakgrunn og evne påvirker hvordan disse menneskene interagerer med den eksisterende samfunnsstrukturen – det vil si storbyen.

På sin side er et overhengende tema i bøkene om heksa Granny Weatherwax eventyr – vi møter alver, vampyrer, folkeeventyr og store mengder Macbeth – og hvordan de former oss, ofte uten vår tillatelse. Hvis Pratchetts moralske prosjekt er viktigheten av å se mennesker som mennesker, er det verdt å legge merke til at antagonistene – i form av folk, overnaturlige vesner og naturkrefter4 – i stor grad prøver å gjøre protagonistene og de andre karakterene til objekter for sin egen vilje. Historiene spiller seg ut i at menneskene i dem forsøker å stå i mot narrativene de tvinges inn i, i hvordan de nekter å godta rammeverket de i utgangspunktet er nødt til å forholde seg til, hvordan de går inn for å forme historiene selv.

If you don’t turn your life into a story, you just become a part of someone else’s story.

The Amazing Maurice and His Educated Rodents

Historier har en stor rolle ikke bare i bøkene om Weatherwax. I Discworld møter vi historier som metaforer på overhengende samfunnsstrukturer, historier som påvirker folk til handling, historier folk forteller seg selv for å sove om natta, historier folk forteller for å definere seg selv.

Det blir kanskje litt vel sosiologisk å lese Discworld som en dialog mellom struktur og individ. Jeg vet ikke om jeg vil gå så langt, heller, men det Pratchett har å si om mennesker og samfunn (og mennesker i samfunn) er noe jeg hele tiden kommer tilbake til. Selv om fortellingene finner sted på en åpenbart fantastisk verden, og selv om de ofte har fantastiske plott, er det en veldig gjenkjennelig tråd som går igjen: Behandle mennesker som mennesker, ta ansvar og gjør det du kan, selv om det ikke er mye. Selv om ingen legger merke til at du gjør det, selv om det ikke gjør stor forskjell. Av og til er litt forskjell akkurat nok.

Og hvis man klarer å si såpass, og fortsatt finner plass til humor og ordspill, vil jeg si at der er nok, det og.

GNU Terry Pratchett

  1. Og dverger, vampyrer, troll, varulver, Nobby Nobbs2, osv.
  2. «Nobby was human, just like many other officers.  It was just that he was the only one who had to carry a certificate to prove it.» (Guards, Guards)
  3. Eller dverger, vampyrer, troll, varulver, Nobby Nobbs, osv.
  4. I Discworld er eventyr en egen naturkraft.
Advertisements

Noe på hjertet?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s