Arrangementer

Sexuka

Det er (snart) vår i lufta og Fifty Shades of Grey herjer kinolerretene. Dette samsvarer godt med Kulturutvalgets sexuke.

For fra 23. til 27.februar skal Kulturutvalget kun snakke om sex.

Sex er en publikumsvinner, og det har vunnet meg for lenge siden. Vi i Boktorsdag skal selvfølgelig se på sex i litteraturen (se arrangementet vårt her). I den anledning vil jeg vie dette blogginnlegget til litteratur som handler om dette evig populære temaet.

Filmen jeg nevnte innledningsvis er basert på en bok som har fått mye tyn for å være dårlig skrevet, og enkelte mener at den ikke er kvalifisert som litteratur i det hele tatt, og kun bør betegnes som husmorporno. Med selv om den litterære kvaliteten kan tvilsettes, så har denne boken solgt utrolig mye. For sex selger. Og det er ikke kun tilfelle i våre dager – sex har vært et hett tema til alle tider.

I det antikke Hellas ble komedien Lysistrata skrevet av Aristofanes i 415 f.Kr. Her er kvinnene lei av krig. De vil ha fred, og for å oppnå dette går de til sexstreik mot sine menn. Men det er ikke så lett, skal det vise seg. Det oppstår flere komiske situasjoner fordi kvinnene har vanskeligheter med å holde seg i skinnet. Sex blir nevnt både åpent og intensjonelt mellom linjene, for eksempel i dialogen mellom kvinnene:

CALONICE

What is it all about, dear Lysistrata,

That you’ve called the women hither in a troop?

What kind of an object is it?

LYSISTRATA

A tremendous thing!

CALONICE

And long?

LYSISTRATA

Indeed, it may be very lengthy.

Sex i litteraturen holdt seg godt også i middelalderen. Geoffrey Chaucer var en engelsk forfatter som levde på 1300-tallet. Han skrev verket The Canterbury Tales som er en samling av små fortellinger av forskjellig art. Mange av disse fortellingene er humoristiske og folkelige, og sex er en naturlig del av dem. Den fortellingen jeg leste fra samlingen heter ”The Miller´s Tale”, og handler om en mann som blir bedratt av sin kone. Alle karakterene i fortellingen er stereotypiske, og ingen av dem unngår Chaucers latterliggjøring. Fortellingen inneholder mye anus, kjønnsorganer og tåpeligheter, og det ender med et svimerke på rompa.

På 1700-tallet er det mindre åpenhet rundt sex, men allikevel inngår dette temaet i flere verker. Et av dem er Pamela, or Virtue Rewarded, av Samuel Richardson. Her handler det hovedsakelig om seksuelle tilnærmelser. Romanen handler om Pamela, en dydig, ung hushjelp som skriver brev til sin mor og far. Hennes arbeidsgiver, Mr. B, prøver stadig å komme under skjørtene hennes, og Pamela blir mer og mer fortvilet etter flere tilnærmelser og voldtektsforsøk(!). Heldigvis klarer Pamela å avstå fra fristelsen, og forblir dydig til Mr. B frir til henne. Dermed får hun sin belønning, og tittelen på verket blir meningsfull. Så lenge unge piker klarer å avstå fra sex før ekteskapet, så går det bra til slutt. Denne moralen, og ikke minst spenningen i forholdet mellom Pamela og Mr. B gjorde romanen til en bestselger i sin tid.

Men selv om sex selger, møter det også ofte motstand. Mot slutten av 1800-tallet, da det var bohemske tider i Norge, ble Hans Jæger dømt til fengselsstraff for å ha skildret sex med prostituerte, og Christian Krogh ble bøtelagt og hans roman Albertine inndratt. Til og med i mer moderne tider har det ikke alltid vært helt greit å skrive om sex. I 1956 ble Agnar Mykles Sangen om den røde rubin utgitt. Ord som ”kåt” og ”villig kjøtt” ble for drøy kost for enkelte, og Mykle ble politianmeldt og boken forbudt i 1957.

I våre dager er sex overalt, og det er blitt høyere terskel for politianmeldelser grunnet usedeligheter i litteraturen. Utfordringen nå ligger i hvordan forfatteren velger å behandle temaet. Hvilke ord og vendinger blir brukt. Et direkte ”pornospråk” kan fort bli useriøst og vulgært, mens en mer vag tekst kan bli tam. Det er en vanskelig balansegang, så vanskelig at Literary Review hvert år deler ut en ”Bad sex in fiction award” til en bok som har gjort seg spesielt utmerket på dette området. Men selv en roman belønnet med en slik ære kan være en bestselger, og store forfattere som for eksempel Haruki Murakami har vært nominert til prisen.

Vi kan konkludere med at uansett til hvilke tider det har blitt skrevet og hvordan det har blitt skrevet om, ser sex ut til å ha en appell. På torsdag tar vi imot forfatterne Eline Lund Fjæren og Helene Guåker for videre samtale om emnet. Vi gleder oss!

Er du interessert i mer sex kan du sjekke ut resten av Kulturutvalgets program denne uka her:

Upopulær Aften: Pornogenerasjonen

Akademisk Vorspiel: Den mangfoldige Odin – om vikinger, kjønn, ekstase og sjamanisme

Advertisements

Noe på hjertet?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s