Europeisk

Fascinerende provokasjon – Futurismens grunnlag og manifest

La meg ta deg med på en forunderlig leseropplevelse:

«Vi hadde vært oppe hele natta – venna mine og jeg – under moskélamper som hang med kroner av uthult messing, som sjelene våre var de utstyrt med stjerner, ja for sånn strålte de med den innesperra glansen til et elektrisk hjerte. Lenge hadde vi trampa vår atavistiske lediggang ned i de overdådige orientalske teppene, mens vi debatterte oss helt fram til logikkens ytterste grenser og lot en haug med papirer bli sverta av vår frenetiske skriving.»

Dette er ikke en roman. Dette er åpningen på Futurismens grunnlag og manifest, som Filippo Tommaso Marinetti i 1908 publiserte på forsiden av den franske avisen Le Figaro. Manifestet er ikke mer enn tre sider langt, og er i sin helhet en presentasjon av den avantgardistiske futurismens hovedpunkter. Da jeg leste manifestet for første gang, ved begynnelsen av semesteret, ble jeg imidlertid slått over hvor utrolig litterært det var. Sammenlignet med resten av pensum, ble Marinettis tekst slukt som om det skulle vært skjønnlitteratur, og etterpå ble jeg sittende igjen med en blandet følelse av fascinasjon og sinne.

Futurismen beskriver oppbrudd og voldsomhet, den besynger det farlige, teknologien og hastighetens skjønnhet. Det gamle skal bort og det nye står i sentrum. Jeg må si det virker underlig på meg at en kunstnerisk retning, uansett hvor opptatt den er av fremskritt, kommer med det offensive kravet at museer, biblioteker og akademier skal ødelegges. Enda mer provoserende er det at litteraturen skal fremkalle aggressiv handling, og at krig blir sett på som en form for hygiene. Og alt dette kommer altså frem i futurismens første manifest. Vi må forresten ikke glemme kvinnehatet.

«9. Vi vil lovprise krig – verdens eneste hygiene – militarisme, patriotisme, frihetsskapernes destruktive aksjoner, vakre ideer det er verdt å dø for, og kvinnehat.»

FilippoTommasoMarinetti

Jeg forstår at det kan virke søkt at jeg vil oppfordre deg til å lese dette. Men jeg gjør det likevel. Les Futurismens grunnlag og manifest! La meg forklare hvorfor.

Futurismen er i all hovedsak en kunstnerisk retning (med tydelige politiske undertoner, selvsagt), men likevel er det manifestene, og ikke den mer tradisjonelle kunstproduksjonen, som har hatt størst innflytelse på ettertiden. Marinettis manifest inspirerte det dadaistiske manifest, som igjen var viktig for Breton da han grunnla surrealismen. Hvordan skal vi forklare dette? Når vi ser på avantgardens produkter er det ofte, takket være deres voldsomme kreativitet, vanskelig å bedømme hva som er deres egentlige/viktigste verker. Litteraturkritiker Marjorie Perloff skriver i Violence and presicion. The manifesto as art form om manifestet som nettopp en egen kunstform. Hun argumenter for at manifestkunsten baner vei for en nedbryting mellom teori og kunst, og at avantgardistene på den måten skapte en viktig blandingsjanger. Og Marinetti er selvsagt helten:

 «Not exposition – the controversial statement, the daring generalization – but narrative: this invention was one of Marinetti’s master strokes. For when the eleven “theses” that follow in the body of the manifesto are places within the narrative frame, their “validity” has already, so to speak, been established.»

Og at første del av Marinettis manifest er en narrativ fortelling får klare konsekvenser. Vi trekkes rett inn i den dramatiske handlingen, der fortelleren kjører bil sammen med sine venner. Farten dette innebærer underbygges av en voldsom driv og rytme i språket. Fortelleren synes nærmest å være i en ekstatisk rus, og dette smitter lett over på leseren. Ifølge et brev Marinetti selv skrev, er vold og presisjon de viktigste trekkene ved manifestsjangeren, og dette kommer tydelig til uttrykk når vi ser på de språklige virkemidlene han benytter seg av. Han skriver lyrisk, med utallige repetisjoner, mye allitterasjon og voldsomme overdrivelser.

Innholdsmessig vil det meste som kommer frem i manifestet måtte anses som ren provokativ galskap i våre øyne. At Marinetti var Mussolinis kulturminister er ikke veldig overraskende når futurismens elleve punkter leses opp. Men på tross av dette leser vi videre, og vi lar oss drive med i måten han skriver på. Manifestet appellerer til følelsene våre på et kollektivt nivå, med direkte henvendelser til leseren. Og midt i all galskapen finnes det ett og annet litterært gullkorn som dagens kulturarbeidere, forfattere og kunstnere kanskje kunne la seg inspirere av.

Så la oss lukke øynene og se for oss hvordan Marinetti ville lest manifestet høyt, nærmest ropt det ut, foran en hypnotisert folkemengde.

 «1. Vi vil besynge kjærligheten til det farlige, til det energiske og risikable i kulturen.»

Advertisements

Noe på hjertet?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s