Anmeldelser / Romaner

Hvorfor du skal lese Buddha på loftet

Det finnes et hav av romaner som likner på japanskættede Julie Otsukas Buddha på loftet. Boka skildrer en gruppe japanske «postordrebruders» håpefulle reise til Amerika på 20-tallet. Altså ser dette ut til å være en spennende, passe eksotisk, historisk roman. En typisk «dameroman», kunne man bli fristet til å si (brannfakkel kastet!). Men, så er det likevel noe helt grunnleggende ved boken, noe i dens form, dens vesen, som gjør at den må trekkes fram, ut, og plasseres for seg selv. Det jeg altså hevder, er at du, der du står i bokhandelen, burde velge Buddha på loftet framfor for eksempel … tja, den boka du er i ferd med å kjøpe.

 Et av Buddha på loftet sine store fortrinn, er at den er akkurat så nyansert som du bare kan drømme om. På et tidspunkt i romanen forteller Otsuka om postordrebrudenes første seksuelle møte med sin ukjente mann. Otsuka beveger seg gjennom en rekke forskjellige situasjoner; fæle, grove. Omtrent midtveis i denne opplistingen merket jeg at jeg var mektig lei av den sedvanlige portretteringen av kvinnelig skam og lidelse og mannlig ufølsomhet. Men så utvikles listen. Også det milde, det gode, det erotiske, får plass. Otsuka tyr ikke til klisjeer for å skape dramatikk eller vekke følelser. Tvert imot, gjennomgangen av kvinnelige erfaringer og perspektiver, som skal vise seg å være et gjennomgående grep, registrerer hele spekteret av følelser og tanker. Det individuelle trer virkelig fram gjennom Otsukas penn, og dette enda hun benytter seg av en vi-forteller.

«De tok oss med makt, med knyttnevene, hver gang vi forsøkte å stå imot. […] De tok oss mens de mumlet «tusen takk» igjen og igjen […] De tok oss med storm så vi hoiet av nytelse»

Tematisk har teknikken med å veksle på perspektiv en interessant effekt (om ikke flere): Otsuka klarer å bevare kompleksiteten i skyldspørsmålet.

«Sto skylden deres så tydelig skrevet i ansiktet at hele verden kunne se? Eller var det kanskje ansiktet i seg selv det var noe galt med?»

Har japanerne selv skyld i forræderstempelet, spørres det. Kunne de forhindret interneringen i etterkant av Pearl Harbour-angrepet ved å opptre annerledes? Japanernes undring blir ikke stående ubesvart. Idet japanerne har blitt skrapet  stillferdig og effektivt vekk fra samfunnet, og fra teksten, slipper amerikanerne til med sine perspektiver. 

«Det finnes imidlertid noen blant oss som er aldri så lite lettet over å se japanerne dra. […] «Det var bare så mye vi ikke visste om dem,» sier en fembarnsmor. […] Noen av oss fortsetter å håpe i flere uker at japanerne skal komme tilbake, for ingen har sagt at det var for alltid.»

Amerikanernes ignorans er åpenbar, men det finnes også noe gjenkjennelig og forsonende i deres tanker og utsagn. Buddha på loftet er ikke en roman som kategorisk fordeler skyld. Og det er av det gode.

Så, finnes det flere gode grunner til at Buddha på loftet burde bli din neste leseopplevelse? Så absolutt. Jeg kunne for eksempel sitert baksideteksten, der det hevdes at romanen er et gripende, kraftfullt, poetisk portrett, hvilket jo stemmer. Men jeg vil heller gi deg en annen grunn. Er du som meg, har du fra tid til annen plukket opp en oversatt bok, bare for å legge den ned igjen. Den norske språkdrakten fungerte rett og slett ikke. Kanskje fordi originalspråket på et vis fortsatte å skinne i gjennom. Eller også fordi jeg fikk denne merkelige følelsen av at den norske versjonen ikke var til å stole på. Jeg kunne ikke slappe av i teksten, kunne ikke la tanker og tolkninger flyte fritt. For var det på noen måte samsvar mellom de assosiasjonene jeg fikk av de norske ordene, og de originalspråket ville ha trigget? Overgangen mellom språkene tok for mye plass, den lå der som et forstyrrende element. Ikke så med den norske versjonen av Buddha på loftet. Ika Kaminkas oversettelse står der i sin fulle rett, som et selvstendig verk. Det er verdt å oppleve!

En digresjon på tampen. Mange av dere har sikkert fått deres første møte med japansk litteratur gjennom Murakami, eller hva? En fellesnevner for Murakamis og Otsukas romaner er faktisk Ika Kaminkas oversettelse. Redaksjonen har vært i kontakt med Ika, og det er bare å begynne å glede seg til høsten – da blir det japansk aften på BokTorsdag!

japanere

Advertisements

Noe på hjertet?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s