Norsk / Poesi

Teori om såpestykker: Et møte med Moe-Repstads dikt

Helt siden jeg ble klar over samtidslyrikkens eksistens, har jeg hatt en vag følelse av at den er ugjennomtrengelig, uhåndterlig. Hva er opp og hva er ned, og hvilken enda skal jeg gripe tak i for å hale betydning ut av et slikt dikt? Til nå har jeg derfor nøyd meg med å erkjenne at samtidslyrikken finnes, skule mot den med skeptisk blikk, kanskje lese en og annen anmeldelse i avisa. Alt i alt har det vært en trygg distanse mellom meg og disse såpestykkene. Slik det også er for ganske mange andre, skulle jeg tro. Men, la oss få det på det rene, jeg har virkelig ikke noe imot poesi! Tvert imot. Det er bare det at eldre dikt er så mye lettere å oppsøke og å tilbringe tid med. De diktene kommer utstyrt med både krykker og støttehjul, i form av kommentarapparat og nærlesninger gjort av folk som har viet livet til tolkningsarbeid. Det ligger jo en viss trygghet i slikt.

Så, når jeg holdt Nils Christian Moe-Repstads Teori om det eneste i hendene, etter å ha deklamert at 2014 skulle bli året der jeg endelig blir fortrolig med norsk samtidslyrikk, følte jeg en viss ensomhet. Som om jeg var Christopher McCandless på vei ut i et fremmed landskap. For en frihet, i grunn! Dere vil kanskje mene at det er vel søkt å sammenligne lesning av en skarve diktsamling med den typen ekstrem livsførsel der en setter selve livet på spill. Men, for å være ærlig; jeg følte virkelig at lesningen var en halsbrekkende mental øvelse som røsket opp i sløve assosiasjonsevner og altfor innarbeidede leserutiner. Det der hørtes kanskje ikke særlig fornøyelig ut, men det var faktisk det. Diktene, de lå der så tålmodige og ventet med sine utfordringer og skjulte skatter av mening og sammenheng. Jeg beveget meg mot dem og trakk meg tilbake, og i blant ble jeg belønnet med en følelse av å forstå, en følelse av konturer. Og til og med i de tilfellene jeg var fullstendig i villrede … det er da egentlig utrolig godt bare å være i diktet, kjenne lyden og rytmen av ord og bokstaver?

Les bare dette, og fortell meg at det ikke er uten glede du foretar koblingen mellom et naturinngrep og et fysisk traume:

kalkbrudd /geologisk /informasjon /i nakkepartiet /nervebrudd /i det myke /materialet/nærmere lungene /nærmere språket

Eller prøv å fordype deg i dette lille partiet:

arkiv, koordinater, radar /topografisk: /akromion, femur, patella […]

Lyden av de fremmede termene og rytmen som ligger i gjentagelser og oppstykkede setninger må da gi deg en språklig, nesten musikalsk, tilfredsstillelse? Likevel, den personlige, menneskelige tragedien skinner nesten desperat i gjennom i begge disse utdragene. Og min glede ved diktene ble hele tiden satt i relieff mot den verdenen av lidelse jeg fikk innblikk i, og opplevde.

Det var vel en gang i høst at Bernhard Ellefsen vekket lysten til å ta Moe-Repstads komplekse, såre og ofte gut-wrenching språk i nærmere øyesyn. Motivasjonen, det beste utgangspunktet for å komme i gang med nye forsetter, var altså på plass. Etter å ha skummet ivrig gjennom anmeldelsen hans, kjente jeg meg virkelig sikker på at Teori om det eneste kom til å bli en av de kunstopplevelsene som blir værende med deg og som tar deg med videre. Min «passage» til den nyere poesien, om du vil. Har dere kjent den følelsen noen gang? Følelsen avtok ikke mens jeg leste verket – derfor dette behovet for å dele noen tanker her, nå, med dere.

Det er da egentlig utrolig godt bare å være i diktet, kjenne lyden og rytmen av ord og bokstaver?

Reklamer

3 tanker om “Teori om såpestykker: Et møte med Moe-Repstads dikt

  1. Nå har du sikkert veldig lyst til å lese mer om denne diktsamlingen, ikke sant? Ellefsens anmeldelse leser du her: http://morgenbladet.no/boker/2013/et_skranglende_kor_av_teorier#.UwhvUvl5MRo. En annen fin og grundig anmeldelse: http://www.dagbladet.no/2013/12/02/kultur/anmeldelser/litteratur/litteraturanmeldelser/bok/30622204/.
    Ellers anbefales Litteratur på Blå den 25. februar! Moe-Repstad samtaler med to andre forfattere om naturvitenskap i litteraturen 🙂

  2. jeg ble faktisk veldi rørt av det du skriver her Camilla, å få høre at boken min åpner for en poetisk lyst er veldi fint
    alt godt ncmr

Noe på hjertet?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s